Publiseringsvirksomheten ved UiB i 2023 var på samme nivå som i 2022. Antall publikasjoner og forfatterandeler har gått litt opp (henholdsvis 2% og 1%, og publiseringspoeng litt ned (mindre enn 1%).

Sammenligning av publisering innenfor et fagområde, eller mellom fakultet/institutt innenfor samme fagområde, kan ofte være problematisk. Publikasjonen lar seg ikke alltid entydig tilknytte til en fagkategori, og organisatorisk tilhørighet vil kunne avvike fra faglig tilordning. I de tilfellene vil det være vanskelig å koble til andre organisatoriske data (f. eks. UFF-årsverk) for beregning av ønskede parametre. Videre vil en organisatorisk enhet ikke alltid ha en direkte tilsvarende enhet ved andre institusjoner. For eksempel har UiB et eget psykologisk fakultet (som også er hjemmet til Institutt for Pedagogikk), mens UiO har et eget utdanningsvitenskapelig fakultet, og psykologi og psykiatri er delt mellom de medisinske og samfunnsvitenskapelige fakultetene.

For å komme rundt dette problemet, presenterer vi analyser for to ulike måter for faginndeling:

1. Faginndeling basert på publiseringskanal: Vi bruker NPI fagområder, som er en eksisterende klassifikasjon av alle publikasjoner basert på hvor de er publisert. F.eks., en artikkel publisert i BMJ British Medical Journal havner i fagområdet «Medisin og Helse», selv om forfatterne kan ha tilhørighet til Fakultet for Humaniora. Du kan lese om NPI fagområder på NPIs nettsider.
2. Faginndeling basert på organisatorisk enhet: Dette er en inndeling av alle publikasjoner basert på hvilket fagområde enheten hører til. F.eks., en artikkel publisert av forfattere med tilhørighet til Institutt for Biovitenskap havner i hovedfagkategori «Naturvitenskap og teknologi», selv om publikasjonen handler om noe annet (f. eks. utdanningsvitenskap). Du kan utforske inndelingen av enheter her.

 

I figur under vises publikasjonslister for valgt enhet, for valgt år og publikasjonsform. Listene er basert på Cristin-data, og viser bare tellende NVI-publikasjoner.

Under tidsskriftlister vises antall publikasjoner per tidsskrift for valgt enhet. Gold OA (gull åpen tilgang) viser J for Open Access-tidsskrifter og N for tradisjonelle -/hybridtidsskrifter. Husk at det kan være mulig å publisere åpent også i tradisjonelle tidsskrifter, se gjerne bibliotekets sider om forlagsavtaler som inkluderer åpen publisering.

 

CWTS Leiden Ranking er en årlig rangering av over 1500 av verdens største universiteter, basert på bibliometriske indikatorer. Rangeringen utføres og publiseres av CWTS ved Universitet i Leiden. Ved tolkning av data er spesielt to ting viktige å være klar over: 1) Universitetssykehusene blir her regnet inn under universitetene; 2) Rangeringen er basert på publikasjoner i «core journals» indeksert i Web of Science Core Collection (fra Clarivate). Kun artikler skrevet på engelsk er tatt inn i beregningene, og derfor baserer Leiden seg på et til dels skeivt bilde av publiseringsaktivitet (særlig kan juss, humaniora og samfunnsvitenskap være underrepresentert). Andre analyser på denne nettsiden, basert på data fra Cristin, har god dekning av disse fagområdene, og er derfor å foretrekke når de fyller behovene. Likevel er Leiden nyttig for internasjonale sammenligninger eller indikatorer som ikke kan beregnes fra Cristin-data.

I figurene under kan man velge mellom ulike indikatorer:

Gj.snitt normaliserte siteringer [MNCS]	En siteringsindikator hvor antall siteringer er normalisert, ved deling på gjennomsnitt for fagfelt og publiseringsår. Verdi > 1 betyr at publikasjoner får flere siteringer enn verdensgjennomsnittet. På engelsk: Mean normalised citation score. Beregnes med fraksjonert eller heltelling.*
Andel pub. med topp 10% siteringer [PP top10]	Andel publikasjoner fra universitetet som er blant de 10% mest siterte innen samme fagfelt og publiseringstidsrom. Om siteringsindikatorer – Mens MNCS sier noe om siteringsraten sammenlignet med verdensgjennomsnittet, sier persentilen noe om andelen i toppklassen. Persentilen er mer robust, mens MNCS kan være påvirket av noen få publikasjoner. Begge målene er likevel interessante, siden man ønsker gode resultater for UiB som helhet (MNCS), og kan være spesielt stolt over de fagfelt som hevder seg i verdensklassen (topp 10% og spesielt 1%). Beregnes med fraksjonert eller heltelling.*
Andel åpent tilgjengelig [PP(OA)]	Andel publikasjoner fra institusjonen som er åpent tilgjengelig. Obs: om du ønsker tall for kun UiB/norske institusjoner, er Cristin en bedre datakilde – du finner tall under «UiB og UH sektoren» eller «Fakulteter» i hovedmenyen.
Andel forfatterskap fra kvinner [P (F|MF)]	Antall forfatterskap som kan tilskrives kvinnelige navn, som andel av alle forfatterskap som kan tilskrives kjønn.
Andel samforfatterskap med næringslivet [PP(industry collab)]	Andel publikasjoner fra institusjonen med samforfatterskap med næringslivet.
Andel internasjonalt samforfatterskap [PP(int collab)]	Andel publikasjoner fra institusjonen som er sampublisert med forfattere med tilhørighet ved utenlandske institusjoner. Obs: om du ønsker tall for kun UiB/norske institusjoner, er Cristin en bedre datakilde – du finner tall under «Sampublisering» i hovedmenyen.

*Ved heltelling vektes publikasjonene likt for alle institusjoner som har bidratt, og enhver sitering til en publikasjon telles som én for hver institusjon. Ved fraksjonert telling derimot, vektes publikasjonene tilsvarende det antall forfattere som har kreditert institusjonene. Hvis en publikasjon for eksempel har tre forfattere fra UiB og en fra UiO vil siteringene ved telling vektes tilsvarende, slik at UiBs andel vil være 0,75 og UiOs 0,25.  

Mer informasjon om indikatorene finnes på https://www.leidenranking.com/information/indicators.

Analysene på denne siden baserer seg på registrerte data fra UNIT i Cristin for tidsrommet 2015 til 2020. Hvis ikke annet er oppgitt gjøres beregningene på rapporterte vitenskapelige publikasjoner som gir uttelling i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler. Hva som klassifiserer en publikasjon til å være vitenskapelig og dermed tellende redegjøres ikke nærmere for her, og det henvises i stedet til Vekt på forskning (Universitets- og høgskolerådet (UHR), 2004). Det er UNIT som leverer Cristin-data som utgir de offisielle nasjonale statistikkene. Informasjon om årsverk og førstestilinger hentes fra DBHs hjemmeside.

Det anvendes følgende indikatorer i analysen:

• Antall publikasjoner (hele tall).
• Forfatterandeler: Ved forfatterandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall tilhørigheter. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon. Forfatterandeler omtales i noen sammenhenger som publikasjonsandeler eller fraksjonalisert/fraksjonsvis telling
• Publiseringspoeng (Den norske publiseringsindikatoren ) : Publiseringspoeng er et vektet uttrykk basert på publikasjonsnivå, publikasjonsform, forfatterandeler og internasjonalt medforfatterskap. Basert på en evaluering av Dansk Center for Forskningsanalyse (2014) ble modellen justert fra og med 2015. For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes Publiseringspoeng slik:

1. 1. Finn totalt antall forfatterandeler (N) i en publikasjon. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
   2. Finn hvor mange forfatterandeler (n) institusjonen har og divider på totalt antall forfatterandeler (N).
   3. Beregn kvadratroten av dette forholdet. Verdien av kvadratroten er institusjonsandelen.
   4. Multiplisér med vektingsfaktor for nivå og type.
   5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Det advares mot å bruke publiseringsindikatoren eller nivå på små enheter og individnivå (se råd om bruk på individnivå fra Norsk Publiseringsindikator).

• Nivå av publiseringskanal (nivå 1 eller 2). For videre informasjon se Norsk Publiseringsindikator (Det nasjonale publiseringsutvalget)).
• Produktivitetsindikatorer: Antall publiseringspoeng per fagårsverk (UFF) eller antall publiseringspoeng per førstestilling. Kunnskapsdepartementet bruker førstnevnte i sin årlige Tilstandsrapport. Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) omfatter fagårsverk undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Dette kan være både faste og midlertidige stillinger (for eksempel stipendiater). Siden fordelingen av disse stillingstypene er ulik ved fakultetene, samt at stillingene kan ha ulikt omfang av forskningstid som reflekteres i omfanget av vitenskapelig publisering, er denne indikatoren omdiskutert. Vi viser derfor også poeng per førstestilling som alternativ produktivitetsindikator. Førstestilling omfatter her professorer, førsteamanuenser, forskere, forskningssjefer, postdoktorer osv. med førstekompetanse. Begge produktivitetsindikatorene beregnes ut fra totalt oppnådde publiseringspoeng ved enheten.

Mer informasjon om disse indikatorene kan finnes på Norsk Publiseringsindikator (Det nasjonale publiseringsutvalget). Bibliometrigruppen har også utarbeidet egne lokale retningslinjer for bruk av bibliometri.

Velkommen til siden om vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen

Hovedstatistikk for 2023-publisering er nå publisert.

Målet med denne siden er å synliggjøre universitetets publiseringsaktivitet. Det gis en oversikt for UiB og UH-sektoren, inkludert en sammenlikning på institusjonsnivå og for fagområder. Under Fakulteter finnes detaljerte analyser over universitetets publiseringsaktivitet ned på instituttnivå.

På siden presenteres hovedsakelig resultater basert på den norske publiseringsindikatoren og dens nåværende modell for beregning av publikasjonspoeng. Bibliometriske mål som antall publikasjoner, publiseringspoeng, og poeng per UFF anvendes gjerne som resultatindikatorer og analysene som presenteres blir i det perspektivet nyttige som evaluerings- og styringsverktøy. Det understrekes likevel at en bibliometrisk analyse ikke kan erstatte en fagfellevurdering. Særlig når det gjelder bruk av publikasjonspoeng som indikator, er det mange forbehold, og det må ikke trekkes noen bastante og forenklete konklusjoner om den vitenskapelige kvaliteten. Analysene kan med fordel benyttes som tilleggselement i et videre beslutningsgrunnlag.

Mer informasjon om datagrunnlaget og anvendte indikatorer finnes på dette nettstedet under datagrunnlag og indikatorer.

Ved spørsmål ta kontakt med bibliometrigruppen via bibliometri@uib.no. Mer informasjon om bibliometriske analyser finnes også på Universitetsbibliotekets nettside.