Datagrunnlag og indikatorer

Analysene på denne siden baserer seg på registrerte data fra UNIT i Cristin for tidsrommet 2015 til 2020. Hvis ikke annet er oppgitt gjøres beregningene på rapporterte vitenskapelige publikasjoner som gir uttelling i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler. Hva som klassifiserer en publikasjon til å være vitenskapelig og dermed tellende redegjøres ikke nærmere for her, og det henvises i stedet til Vekt på forskning (Universitets- og høgskolerådet (UHR), 2004). Det er UNIT som leverer Cristin-data som utgir de offisielle nasjonale statistikkene. Informasjon om årsverk og førstestilinger hentes fra DBHs hjemmeside. For analysene vedrørende åpen publisering benyttes data fra «unpaywall». Siteringstall baseres på Web of Science by Clarivate.

Det anvendes følgende indikatorer i analysen:

  • Antall publikasjoner (hele tall).
  • Forfatterandeler: Ved forfatterandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall tilhørigheter. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon. Forfatterandeler omtales i noen sammenhenger som publikasjonsandeler eller fraksjonalisert/fraksjonsvis telling
  • Publiseringspoeng (Den norske publiseringsindikatoren ) : Publiseringspoeng er et vektet uttrykk basert på publikasjonsnivå, publikasjonsform, forfatterandeler og internasjonalt medforfatterskap. Basert på en evaluering av Dansk Center for Forskningsanalyse (2014) ble modellen justert fra og med 2015. For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes Publiseringspoeng slik:
    1. Finn totalt antall forfatterandeler (N) i en publikasjon. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
    2. Finn hvor mange forfatterandeler (n) institusjonen har og divider på totalt antall forfatterandeler (N).
    3. Beregn kvadratroten av dette forholdet. Verdien av kvadratroten er institusjonsandelen.
    4. Multiplisér med vektingsfaktor for nivå og type.
    5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.Det advares mot å bruke publiseringsindikatoren på små enheter og individnivå (Det nasjonale publiseringsutvalget 2016).
  • Nivå av publiseringskanal (nivå 1 eller 2). For videre informasjon se «Nivåinndeling» i Norsk Publiseringsindikator (Det nasjonale publiseringsutvalget)).
  • Produktivitetsindikatorer: Antall publiseringspoeng per fagårsverk (UFF) eller antall publiseringspoeng per førstestilling. Kunnskapsdepartementet bruker førstnevnte i sin årlige Tilstandsrapport. Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) omfatter fagårsverk undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Dette kan være både faste og midlertidige stillinger (for eksempel stipendiater). Siden fordeling av disse type stillinger er ulik ved fakultetene, samt at stillingene kan ha ulik omfang av forskningstid som reflekteres i omfang vitenskapelig publisering, er denne indikatoren omdiskutert. Vi viser derfor også poeng per førstestilling som alternativ produktivitetsindikator. Førstestilling omfatter her professorer, førsteamanuenser, høyskolelektorer, forskere, forskningssjefer og postdoktorer med førstekompetanse. Begge produktivitetsindikatorene beregnes ut fra totalt oppnådde publiseringspoeng ved enheten.

Mer informasjon om disse indikatorene kan finnes på Norsk Publiseringsindikator (Det nasjonale publiseringsutvalget). Bibliometrigruppen har også utarbeidet egne lokale retningslinjer for bruk av bibliometri.