Vitenskapelig publisering – antall publikasjoner, forfatterandeler og publikasjonspoeng (2005 – 2015) – Vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen

På denne siden vises noen makroindikatorer for vitenskapelig publisering i Norge og ved Universitetet i Bergen. Informasjon om datagrunnlag og nærmere forklaring finnes under Innføring i publiseringsstatistikk.

Tabell 1 viser publikasjonspoeng innen universitets- og høgskolesektoren. Universitetet i Oslo bidrar sterkest med 26,5 % i 2015 etterfulgt av Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (19,9 %), Universitetet i Bergen (13,9 %) og Universitet i Tromsø (8,1 %). Til sammen står landets universiteter for 80,5 % av publikasjonspoengene i UH-sektoren. Institusjonene som nylig har fått universitetsstatus, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland, hadde i 2015 andeler på mellom 1,3 % og 4,3 %, og de statlige høgskolene samlet 13,1 %.

tabell 3.1 — Tabell 1: Vitenskapelig publisering i universitets- og høgskolesektoren 2015, antall og andel publikasjonspoeng for utvalgte universiteter og relativ utvikling fra 2014 (DBH).

Tabellen viser også utviklingen av publikasjonspoeng i 2015 sammenliknet med 2014. Den nye modellen for beregning av poeng har gitt små utslag for den relative omfordelingen. Vi ser en svak økning av andel poeng (2,1 %) for universitetene totalt, for UiB 1,1 % og for UiO 1,2 %. De statlige høyskolene derimot har svekket sin posisjon noe (-1,5 %). Tabellen viser ikke forskjell i beregningsmetoden for samme år. Dette skyldes at datagrunnlaget for hele sektoren ikke er tilgjengelig for forfatterne. Forskjellen i beregningsmetoden for vår egen institusjon (UiB) derimot er beregnet og gjengitt i for eksempel i figur 1 og 2.

For Universitetet i Bergen er publiseringsaktiviteten over tid gjengitt i figur 3.1. Figuren viser poengsum både etter ny og gammel beregningsmodell. Ny beregningsmodell resulterer i litt over 3000 poeng, mens den gamle metoden resulterer i litt over 2000 poeng. Det har ellers vært ubetydelige endringer i publiseringsaktiviteten sammenlignet med fjoråret. Vi ser likevel en svak
økning for oppnådde poeng også etter gammel metode, publikasjoner og publikasjonsandeler.

Figur 1: Publiseringstrender ved UiB, 2009-2015. (Data fra CRIStin. Tallene i CRIStin avviker noe fra de offisielle tallene i DBH. )

I figur 2 er det vist hvordan UiBs publikasjonspoeng fordeler seg per fakultet. I 2015 bidro Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med flest poeng, og stod for 33 % (29 % etter gammel metode) av totalen. Dernest følger Det medisinsk-odontologiske fakultet med 26 % (20 % etter gammel metode) og Det humanistiske fakultet med 15 % (20 % etter gammel metode). Vi ser at den nye beregningsmodellen belønner fagmiljøer med ekstern (internasjonal) samforfatterskap. Dette er for eksempel tilfellet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet. Andre fakultet, der det ikke er kultur for sampublisering, får derimot færre poeng relativt sett.

idk — Figur 2: Sum publikasjonspoeng per fakultet etter gammel og ny beregningsmodell (CRIStin). Relativ poengfordeling i 2015 (A1 gammel, A2 ny modell). B. Utvikling over tid.

Den neste tabellen viser antall publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF årsverk, det vil si årsverk knyttet til undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger) og per førstestillinger for de siste to år.

figure-3-4ny — Tabell 2: Antall publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) og førstestilling for perioden 2014 og 2015 (DBH). UFF: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. Førstestilling: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef.

I 2015 utgjorde sum publikasjonspoeng per fagårsverk 1,5 for UiB. Det er lavere enn ved UiO (1,7), men høyere enn ved NTNU (1,4) og UiT (1,0). Produktiviteten på fakultetsnivå er lavest ved Det humanistiske fakultet (1,1) og høyest ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det psykologiske fakultet og Universitetsmuseet i Bergen (1,7). Forholdene var annerledes før.

Modellen for beregning av publikasjonspoeng i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler er ment å være fagnøytral. Det vil si at innsats krediteres likt uavhengig av disiplins. For UiB er dette imidlertid ikke tilfellet, hverken før eller etter omlegging av beregningsmetoden. Produktivitetstallene er derfor ikke direkte sammenliknbare på tvers av fagområder. Vi ser at Det medisinsk-odontologiske fakultet har merkbart økt sin produktivitet målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (fra 21 % under gjennomsnitt i 2014 til 7 % over gjennomsnitt i 2015), mens det motsatte er tilfellet for Det juridiske fakultet og Det humanistiske fakultet, henholdsvis 22 % og 2 % over gjennomsnitt i 2014 og henholdsvis 5 % og 24 % under gjennomsnitt i 2015, jfr. figur 3.

Figur 3 Publikasjonspoeng per fagårsverk, 2012-2014 og 2015, vist som avvik fra gjennomsnittet i tilsvarende periode (DBH).

Den siste tabellen viser publikasjonsandelene på nivå 2. I 2015 ligger andelen for UiB uendret på 25%. Snittverdi for UiO, NTNU og UiT er lik den på UiB.

figure-3-5ny — Tabell 3: Publikasjonsandeler på nivå 2 per fakultet, for UiB, og gjennomsnittet for de tre breddeuniversitetene UiO, NTNU og UiT. 2005-2015, DBH. (Tidligere Odontologisk fakultet er inkludert for MN i tallene for årene 2005-2007.)