Vitenskapelig publisering ved Det psykologiske fakultet

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorene for publisering ved Det psykologiske fakultet. I 2016 oppnådde fakultetet 219 publikasjonspoeng, en tydelig nedgang sammenliknet med fjoråret (248 poeng). Den markante økningen fra før 2015 skyldes ny beregningsmodell som belønner samforfatterskap, noe som er utbredt ved mange fag ved fakultetet.

Produktiviteten målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) falt markant til 1,3. Den ligger også tydelig under gjennomsnittet for UiB (1,6 poeng per fagårsverk). Tabellen viser også publikasjonspoeng per førstestilling. Denne indikatoren kan betraktes som et mer reelt mål for produktiviteten når man antar at poengene skapes hovedsakelig av forskere i denne stillingskategorien. Legger vi denne indikatoren til grunn, produserte den enkelte forskeren i snitt 2,2 poeng i 2016, mot 2,4 for UiB totalt. Andel nivå 2 publisering har også falt og ligger nå på 13 %. Sammenliknet med gjennomsnittet for UiB totalt (27 %) er dette lavt.

Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Det psykologiske fakultet, 2005-2016 (DBH).
Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Det psykologiske fakultet, 2005-2016 (DBH).

I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Distinkte publikasjoner og publikasjonsandeler har hatt en økende utvikling fram til 2013. Deretter har tendensen vært negativ. I 2016 ble det publisert totalt 254 publikasjoner, 27 færre enn året før. Sum publikasjonsandeler har gått lite grann opp og følger altså ikke helt samme trenden som publikasjonspoeng. Nedgangen i publikasjonspoeng skyldes redusert publisering på nivå 2 og mindre internasjonal publisering).

Figur 1 Publiseringstrender for Det psykologiske fakultet, 2005-2016 (CERES).
Figur 1 Publiseringstrender for Det psykologiske fakultet, 2005-2016 (CERES).

Tabell 2 viser en sammenligning med de psykologiske enheter ved UiO, NTNU og UiT.  Som det framgår er Psykologisk institutt ved UiO størst målt i publikasjonspoeng (242 i 2016). Produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk er høyest ved Institutt for samfunnspsykologi ved UiB (1,8 i 2016).

Tabell 2 Hovedindikatorer innen psykologiske fag ved utvalgte enheter (DBH). Totalene for fakultetene gjelder kun for viste underenheter.
Tabell 2 Hovedindikatorer innen psykologiske fag ved utvalgte enheter (DBH). Totalene for fakultetene gjelder kun for viste underenheter.

Tabell 3 viser antall publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk for instituttene i 2015 og 2016. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige aktiviteten slik som endringer i antall vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er altså forfatteradressene slik som oppgitt på publikasjonen som bestemmer tilhørighet her, ikke forskerens ansettelsesforhold, og grenseoppgangen mellom enhetene kan være problematisk.

Det største instituttet målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for samfunnspsykologi med 84 poeng i 2016. Dernest følger Institutt for pedagogikk med 40 poeng.  De fleste instituttene har hatt en negativ utvikling, bortsett fra Institutt for klinisk psykologi og Institutt for pedagogikk. Produktiviteten målt i poeng per fagårsverk har holdt seg stabilt ved Institutt for pedagogikk, men gått ned ellers. Den mest produktive enheten var Institutt for samfunnspsykologi (1,8 poeng per fagårsverk).

Tabell 3 Publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk (UFF) for instituttene ved Det psykologiske fakultet, siste to år (DBH).
Tabell 3 Publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk (UFF) for instituttene ved Det psykologiske fakultet, siste to år (DBH).

Tabell 4 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2016 ligger andelen for fakultetet totalt på 13 %, det vil si 14 % lavere enn for UiB totalt. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene, og i 2016 har de fleste instituttene hatt en markant nedgang bortsett fra Institutt for samfunnspsykologi.

Tabell 4 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det psykologiske fakultet UiB, 2005-2016 (DBH).
Tabell 4 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det psykologiske fakultet UiB, 2005-2016 (DBH).

Figur 2 viser hvilke type publisering som er mest vanlig for Det psykologiske fakultet ved UiB. Nesten all publisering skjer i tidsskrifter, og vitenskapelige bøker utgis kun unntaksvis. Kapitler eller artikler i bøker (antologier) utgjør 11 % i 2016.

Figur 2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det psykologiske fakultet, 2005 til 2016 (CERES).
Figur 2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det psykologiske fakultet, 2005 til 2016 (CERES).

 

 

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email