Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorene for publisering ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I 2016 oppnådde fakultetet 1082 publikasjonspoeng, en økning sammenliknet med fjoråret (1022 poeng). Den markante økningen fra før 2015 skyldes den nye beregningsmodellen som belønner særskilt internasjonalt samforfatterskap, noe som er utbredt ved de fleste fagene ved fakultetet.
Produktiviteten målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) er uendret og ligger på 1,7. Dette er på størrelsesorden med UiB totalt (1,6 poeng per fagårsverk). Tabellen viser også publikasjonspoeng per førstestilling. Denne indikatoren kan betraktes som et mer reelt mål for produktiviteten når man antar at poengene skapes hovedsakelig av forskere i denne stillingskategorien. Legger vi denne indikatoren til grunn, produserte den enkelte forskeren i snitt hele 2,7 poeng i 2016, mot 2,4 for UiB totalt. Andel nivå 2 publisering er uendret (31 %). Fakultetet skårer også høyere for denne indikatoren enn det som er gjennomsnitt for UiB totalt (27 %).
I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Grafene følger noenlunde samme trend og alle viser en svak økning sammenliknet med i fjor. Ny poengberegningsmodell med virkning fra 2015 ga et stort positivt utslag for fakultetet.
I tabell 2 sammenlikner vi tilsvarende fakultet ved UiO, NTNU og UiT. Som det framgår er UiO, målt i publikasjonspoeng, klart størst etterfulgt av NTNU og UiB. Vi ser at produktiviteten varierer noe for fakultetene. For de tre største enhetene ligger den mellom 1,7 og 1,8 poeng per fagårsverk.
Tabell 3 viser antall publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk for instituttene i 2015 og 2016. Endringene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige aktiviteten slik som endringer i antall vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er altså forfatteradressene slik som oppgitt på publikasjonen som bestemmer tilhørighet her, ikke forskerens ansettelsesforhold, og grenseoppgangen mellom enhetene som for eksempel Bjerknessenteret og UNI Research kan være problematisk.
Det største instituttet målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for fysikk og teknologi med 324 poeng i 2016. Dernest følger Institutt for biologi og Institutt for informatikk med hhv 172 og 170 poeng. De fleste instituttene har hatt en positiv trend bortsett fra Kjemisk institutt, Matematisk institutt og Molekylærbiologisk institutt. De to mest produktive instituttene er Institutt for fysikk og teknologi (4,0 poeng per fagårsverk) og Institutt for informatikk (2,0 poeng per fagårsverk). Førstnevnte har hatt spesiell stor framgang gjennom omleggingen av beregningsmodellen, noe som først og fremst skyldes de mange CERN-publikasjonene. Men også veksten sammenliknet med i fjor, hvor ny modell allerede var anvendt, er stor.
Tabell 4 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2016 ligger andelen for fakultetet uendret på 31 %, det vil si 4 % høyere enn for UiB totalt.
De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene. I 2016 ligger Institutt for biologi og Kjemisk institutt under gjennomsnittet mens Matematisk institutt topper listen med 46 %.
Når en sammenlikner Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB med tilsvarende fakultet ved UiO, NTNU og UiT (tabell 5) ser vi at UiB med 31 % nivå 2 publikasjonsandeler ligger på andreplass mellom NTNU (34 %) og UiT (30 %). På instituttnivå kan Matematisk institutt, Institutt for fysikk og teknologi og Geofysisk institutt skilte med høyere andeler enn sine søskeninstitutter.
Figur 2 viser hvilke type publisering som er mest vanlig for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB. Nesten all publisering skjer i tidsskrifter. Vitenskapelige bøker utgis kun unntaksvis.