På denne siden vises noen makroindikatorer for vitenskapelig publisering i Norge og ved Universitetet i Bergen. Informasjon om datagrunnlag og nærmere forklaring finnes under Innføring i publiseringsstatistikk.

Tabell 1 viser publikasjonspoeng innen universitets- og høyskolesektoren. Universitetet i Oslo er størst og bidrar i 2016 med hele 26,4 %. Deretter følger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (21,2 %), Universitetet i Bergen (13,5 %) og Universitetet i Tromsø (8,5 %). Tilsammen står landets universiteter for 81,4 % av publikasjonspoengene i UH-sektoren. De øvrige universitetene hadde i 2016 en samlet andel på 11,8 % og er på størrelsesorden med de statlige høyskoler som utgjør 11,1 %. I 2016 har andelen som tilfaller Universitetet i Bergen minsket med 0,4 % (fra 13,9 % til 13,5 %) sammenliknet med foråret. Sektoren totalt har økt sin poengsum med 8,3 % (siste kolonne). Tilsvarende økning ved Universitetet i Bergen er 5,4 %, altså litt mindre. For NTNU og UiT er tallene mest preget av sammenslåingene. Institusjonene har vokst, noe som kommer til uttrykk i den prosentuelle endringen på henholdsvis 15,2% og 12,8%. Korrigerer man for publikasjonspoeng i 2015 ved å legge til grunn den samlede poengsummen for de nå sammenslåtte institusjonene, er ifølge Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017 veksten 4,1 % for NTNU og 7,8 % for UiT , for NTNU altså litt lavere enn for UiB.

For Universitetet i Bergen er publiseringsaktiviteten over tid gjengitt i figur 1. Figuren viser poengsum både etter ny og gammel beregningsmodell. Ny beregningsmodell resulterer i litt over 3000 poeng, mens den gamle modellen ville resultert i litt over 2000 poeng.  Det har ellers vært små endringer i publiseringsaktiviteten sammenlignet med fjoråret. Vi ser likevel en svak økning i både publikasjonspoeng (ny og gammel modell), publikasjoner og publikasjonsandeler.

Figur 2 viser hvordan UiBs publikasjonspoeng fordeler seg per fakultet. I 2016 bidro Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med flest poeng, og stod for 34 % (mot 30 % etter gammel modell) av totalen. Dernest følger Det medisinsk-odontologiske fakultet med 28 % (mot 21 % etter gammel modell), Det humanistiske fakultet med 12 % (mot 17 % etter gammel modell) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet med 13 % (mot 16 % etter gammel modell). Det er i hovedsak vektleggingen av internasjonalt medforfatterskap i den nye beregningsmodellen som forskyver den interne omfordelingen.

Tabell 2 viser antall publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF-årsverk, det vil si årsverk knyttet til undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger) og per førstestillinger for de siste to år. Sistnevnte kan for de fakultetene som har en høy andel av lektorer og ansatte i kunstneriske og utøvende fag (altså mange UFF-årsverk og få førstestillinger) betraktes som et mer reelt mål for produktiviteten siden man antar at poengene skapes hovedsakelig av forskere i denne stillingskategorien. Det er UFF-årsverk som Kunnskapsdepartementet bruker i sin Tilstandsrapport for UH-sektoren.
I 2016 utgjorde sum publikasjonspoeng per fagårsverk 1,6 for UiB. Det er noe lavere enn ved UiO (1,8), men høyere enn ved NTNU (1,2) og UiT (1,0). Produktiviteten på fakultetsnivå ved UiB varierer mellom 1,1 og 2,0 publikasjonspoeng per fagårsverk. I 2016 ligger Universitetsmuseet på toppen.

Figur 3 viser produktivitetstrenden for de fire største breddeuniversitetene målt i publikasjonspoeng per fagårsverk. De første årene var produktiviteten svakt økende, men har etter hvert flatet ut og også gått noe ned. Grunnet ny beregningsmodell gjør produktivitetstallene et sprang i 2015. Universitetene holder imidlertid sine relative plasser med UiO på toppen etterfulgt av UiB, NTNU og UiT. Vi ser også at UiB har styrket sin relative posisjon.

Tabell 3 viser publikasjonsandelene på nivå 2. I 2016 ligger andelen for UiB på
27 %. Dette er den så langt høyest målte andelen, også sammenliknet med snittverdien ved de øvrige tre universitetene.