Publiseringsstatistikk for Universitetet i Bergen, sammendrag av resultater 2018

Fra og med i år gir ikke Universitetsbiblioteket ut rapporter i serien Vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen (Mikki & Zygmuntowska, 2017) i trykt form. Papirversjonen er nå erstattet med nettportalen Publiseringsstatistikk for Universitetet i Bergen som fortløpende vil synliggjøre universitetets publiseringsaktivitet. Dette sammendraget er basert på analysene publisert på nettportalen. Det er mulig å skrive ut sammendraget som pdf ved å klikke på print nederst på siden.

Sum publikasjonspoeng og sammenligning med øvrige universitet og høyskoler

Universitetet i Bergen oppnådde i 2017 3146 publikasjonspoeng, som er en liten nedgang sammenlignet med året før. I forhold til de andre BOTT-universitetene beholder imidlertid UiB sin relative plassering; UiO produserer mest publikasjonspoeng (6425), etterfulgt av NTNU (5185), UiB og UiT (2011).

Når vi ser på andel publikasjonspoeng i forhold til både BOTT-universitetene og de øvrige universiteter og høyskoler i Norge, innehar UiO en andel på 25,5%, etterfulgt av NTNU på 20,6%, UiB 12,5% og UiT med 8%. Endringene her er ubetydelige sammenlignet med fjoråret. De øvrige universitetene og høyskolene har til sammen en andel på 33,4% av publikasjonspoengene, som er en økning på 1,6% sammenlignet med 2016.

 Publikasjonspoeng per fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bidro i 2017 med flest poeng, 1089. Fakultetet stod for 35% av totalt antall publikasjonspoeng ved UiB.  Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet, Det psykologiske fakultet og Universitetsmuseet har alle en liten oppgang sammenlignet med 2016. De øvrige fakultetene – Det medisinske fakultet, Det juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet – viser en nedgang. Den interne omfordelingen av poengene er noe forskjøvet sammenlignet med 2015, og dette skyldes i hovedsak vektleggingen av internasjonalt medforfatterskap i den nye beregningsmodellen.

Publikasjonspoeng per nivå

I snitt på universitetet ble det i 2017 publisert 26% på nivå 2, en liten nedgang fra året før (27%). I perioden 2011-2017 er det i snitt publisert 25% på nivå 2. Dette er målt i andeler, ikke publikasjoner.

På fakultetsnivå viser Det humanistiske fakultet, Det psykologiske fakultet og Universitetsmuseet en positiv utvikling i publikasjonsandeler på nivå 2 sammenlignet med fjoråret. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en negativ utvikling i dette henseende, men er likevel det fakultetet som har høyest antall publikasjonsandeler på nivå 2 (36%) i 2017, fulgt av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (31%). For de øvrige fakultetene er utviklingen i publikasjonsandeler på nivå 2 ubetydelig sammenlignet med fjoråret.

Publikasjonsform

For 2017 utgjør publisering i antologier mellom 30-35% på Det humanistiske fakultet, Det juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det juridiske fakultet har høyest antall bokpubliseringer, 6%. Dermed følges trendene fra foregående år. Trendene fra foregående år fortsetter også når det gjelder prosentandel artikler; Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det psykologiske fakultet, med henholdsvis 99%, 98% og 94%.

Språk

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet publiseres det nesten utelukkede på engelsk. Ved Universitetsmuseet og Det psykologiske fakultet publiseres henholdsvis 95% og 93% på engelsk. Ved de andre fakultetene publiseres en del på norsk eller andre språk. Det juridiske fakultet publiserer mest på norsk (43%). Publisering på andre språk utgjør 17% på Det humanistiske fakultet og Det juridiske fakultet.

Publikasjonspoeng per fagårsverk ved UiB, samt sammenligninger med BOTT-universitetene

Publikasjonspoeng per fagårsverk ved fakultetene ligger på mellom 1,1 og 2,2 per fagårsverk (UFF-årsverk, det vil si årsverk knyttet til undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger). I likhet med i fjor er Universitetsmuseet her ledende. Det relativt høye tallet kan skyldes relativt få undervisningsstillinger her. Blant de øvrige fakultetene er det Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som hevder seg med 1,7 poeng per UFF. Poeng per førstestilling ligger mellom 1,7 og 3,3, og Universitetsmuseet rager også her på toppen. Igjen følger dernest Det medisinske fakultet med 2,7 poeng og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med 2,6 poeng. For detaljert oversikt over stillinger knyttet til UFF-årsverk og førstestillinger henvises det til nettportalen for publiseringsstatistikken, under fanen «Innføring i publiseringsstatistikk» – «Datagrunnlag og indikatorer».

I 2017 utgjorde sum publikasjonspoeng per fagårsverk 1,5 for UiB. Det er en nedgang sammenlignet med 2016 (1,6). I sammenligning med BOTT-universitetene er det lavere enn ved UiO (1,8), men høyere enn ved NTNU (1,2) og UiT (1,0). Universitetene beholder sine relative plasser også når det gjelder poeng per førstestilling.

Produktivitetstrenden for BOTT-universitetene i perioden 2011-2017 målt i publikasjonspoeng per fagårsverk viser at de første årene (2011-2014) var relativt stabile. Grunnet ny beregningsmodell gjør produktivitetstallene et sprang i 2015. Deretter holder de seg igjen relativt stabile. Universitetene beholder imidlertid sine relative posisjoner både før og etter innføring av den nye beregningsmodellen. Sammenligner vi 2017 med fjoråret, ser vi også at UiB sin relative posisjon er noe svekket.

Samforfatterskap

Samforfatterskap er en mye benyttet indikator over forskningssamarbeid. Når forskere fra ulike institusjoner sammen skriver en publikasjon, er dette er uttrykk for at forskningen har involvert samarbeid. Sammenliknet med andre metoder gir bibliometriske analyser unik og systematisk innsikt i omfanget og strukturen av vitenskapelig samarbeid. I tillegg fanger metoden også opp ikke-formalisert samarbeid, for eksempel gjennom prosjekt og andre bilaterale avtaler, som kan være vanskeligere å identifisere. Som indikator for samarbeid brukes enten antall distinkte publikasjoner eller publikasjonsandeler.

For Universitetet i Bergen finner vi at 55% av publikasjonene (her telles distinkte publikasjoner) involverer internasjonalt samforfatterskap, som er en økning sammenliknet med året før. Sammenligner vi tilbake til 2009 ser vi at andelen har økt med 62%. Publikasjonene som involverer kun nasjonalt medforfatterskap utgjør 23%, og de resterende 22% er rent UiB-internt forfattet.

Når det gjelder sampubliserende land, er USA den største samarbeidsnasjonen målt i antall publikasjoner, etterfulgt av Storbritannia, Tyskland, Sverige og Frankrike. Målt i publikasjonsandeler finner vi det samme mønsteret, rent bortsett fra at Kina her kommer inn som nummer 5 på listen over de største samarbeidsnasjonene. Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er de enhetene som suverent har høyest andel av internasjonalt samforfatterskap.

Åpen publisering ved UiB

De senere år har det vært økende fokus på åpen publisering. I august 2017 presenterte regjeringen mål og retningslinjer som vedtar at alle vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelig innen 2024. Forskere skal publisere i åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig. Så fort den nødvendige infrastrukturen er tilgjengelig for alle forskningsinstitusjoner, kreves det at alle vitenskapelige artikler skal deponeres i vitenarkiv, og sistnevnte vil også bli en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte finansieringen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ved UiB har man lenge tilrettelagt for egenarkivering i BORA (institusjonens fulltekstarkiv) og det har vært mulig å søke publiseringsstøtte for åpen tilgjengeliggjøring. Antall publikasjoner som fikk dekket forfatteravgiften (delvis eller helt) gikk noe ned i 2017 sammenlignet med 2016. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det ikke blir gitt støtte til åpen publisering i abonnementstidsskrift (hybrid Open Access) på nivå 1 lenger.

Andelen åpent tilgjengelige artikler med forfattere tilknyttet UiB er 50%. Datagrunnlaget i denne forbindelse er basert på tjenesten Unpaywall, og relativ andel er beregnet basert på artikler som har DOI. Tilgjengelighet sjekkes i institusjonelle repositorier, forlag og andre lovlige kilder. Nedgang fra 2016 (da 58%) kan skyldes embargo fra utgivere og forsinkelser i opplasting til arkiv.

På fakultetsnivå er det Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som dominerer når det gjelder prosentandel åpent tilgjengelige artikler, med henholdsvis 56% og 53%. Det juridiske fakultet har lavest andel åpent tilgjengelige artikler, 18%.

Leiden ranking – sammenligning med BOTT og skandinaviske universiteter

I denne delen av analysen er datagrunnlaget hentet fra Leiden Ranking, der universitetssykehusene inngår i universitetene. Leiden Ranking kan gi en viktig innsikt i den vitenskapelige prestasjonen, målt kvantitativt ved ulike indikatorer, til universiteter verden over. I denne publiseringsstatistikken har vi valgt å se nærmere på impact-indikatoren Mean Normalized Citation Score, MNCS. MNCS indikerer gjennomsnittlig antall siteringer til et universitets publikasjoner, hvor man har normalisert for fagfelt og publiseringsår (CWTS Leiden Ranking, 2018). I denne analysen bruker vi andelsvis telling der publikasjonen deles på antall forfattere, og i tilfeller hvor forfatteren har ulike adresser deles den også på antall tilhørigheter. En indeks på >1 betyr over verdensgjennomsnitt, så for eksempel en MNCS med verdi 2, betyr at et universitets publikasjoner har blitt sitert dobbelt så mange ganger som gjennomsnittlig for deres fagfelt og publiseringsår.

Ser man i denne forbindelse på BOTT-universitetene for perioden 2013-2016, ser man at UiB har en MNCS på 1,1 ved andelsvis telling, og de resterende tre ligger på 1,0 og 1,1. Ved hel telling har UiB økende gjennomslag, da MNCS 1,5, som er lik UiOs. NTNU og UiT har MNCS på henholdsvis 1,3 og 1,2. UiB har en liten økning i MNCS sammenlignet med forrige periode 2012-2015.

Sammenligner man med de skandinaviske universitetene, har UiB ved andelsvis telling relativt lavt gjennomslag (1,05). Ved hel telling av publikasjoner har UiB økende gjennomslag, med MNCS på 1,46, som kun forbigås av Karolinska Institutet, UiO og Københavns Universitet.

Både sammenlignet med BOTT og de skandinaviske universitetene viser UiB til en positiv utvikling i MNCS i perioden 2013-2016 sett i forhold til forrige periode 2012-2015.

For nærmere informasjon om hel og andelsvis telling, henvises det til avsnittet om «Datagrunnlag og indikatorer».

Nettressurser

Referanser

CWTS Leiden Ranking. (2018). CWTS Leiden Ranking 2018. Retrieved from http://www.leidenranking.com/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Åpen tilgang til vitenskapelige artikler [pressemelding]. Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apen-tilgang-til-vitenskapelige-artikler/id2568068/

Kunnskapsdepartementet. (2018). Tilstandsrapport 2018.   https://www.regjeringen.no/contentassets/eb4e02ae65134e42bba060e879536675/oppdatert-publiseringversjon-tilstandsrapport-2018.pdf

Mikki, S., & Zygmuntowska, M. (2017). Vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen: Publiseringsstatistikk 2005-2016. Retrieved from http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/15881/Publiseringsrapport%202005-2016_endelig.pdf?sequence=3&isAllowed=y

NSD. (2016). Norsk Publiseringsindikator, informasjon. Retrieved from https://npi.nsd.no/

Universitetsbiblioteket i Bergen; 2018; Kathrine Cohen, Marta Lorenz, Susanne Mikki