Vitenskapelig publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (2005 – 2015)

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. I 2015 hadde fakultetet 351 publikasjonspoeng. Den markante økningen skyldes den nye beregningsmodellen. Sum publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen vises i figur 1 og tabell 3, den er uendret sammenliknet med 2014.

Poeng per fagårsverk (UFF) ligger i 2015 på 1,5 og poeng per førstestilling på 2,2. Økningen sammenliknet med årene før skyldes den nye beregningsmodellen som belønner (internasjonalt) samforfatterskap. Sammenliknet med gjennomsnittet ved UiB har poeng per årsverk derimot gått ned for Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Omfang av publisering på nivå 2 har økt noe, den utgjør i 2015 35 %, og ligger dermed 10 % over gjennomsnittet for UiB.

sv2
Tabell 1: Hovedindikatorer for publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2005-2015 (DBH). * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere versjoner av rapporten.

I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. De siste tre årene har verdiene på indikatorene holdt seg konstante, sett bort fra endringen knyttet til ny beregningsmåte

sv3
Figur 1: Publiseringstrender for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, 2005-2015 (CRIStin, tallene i CRIStin kan avviker fra de offisielle tallene i DBH, sjekket for 2015).

Tabell 2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT. Det er imidlertid store forskjeller i instituttorganiseringen på fakultetsnivå. Som det framgår er UiO klart størst målt i publikasjonspoeng med mer enn dobbelt så mange publikasjonspoeng som UiB. Produktiviteten målt som sum publikasjonspoeng per fagårsverk var ved UiB lik 1,5 poeng per år og dermed lavere enn ved UiO med 1,9 poeng per år. Når det gjelder publisering på nivå 2, ligger UiB sammen med UiO på toppen med en andel av 35 %.  NTNU og UiT har en tredjedel færre publikasjonsandeler på nivå 2.

sv4
Tabell 2 Publiseringstall for de samfunnsvitenskapelige fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). 1) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. 2) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

 

Tabell 3 viser publikasjonspoeng ved instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen for beregning av publikasjonspoeng. Som det framgår av tabellen varierer sum publikasjonspoeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold.

Det største instituttet målt i antall publikasjonspoeng er Institutt for informasjons- og medievitenskap med 79 (66) poeng i 2015. Deretter følger Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og Institutt for sosialantropologi.

sv5
Tabell 3: Sum publikasjonspoeng per institutt for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, 2005-2015. Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (DBH/CRIStin).

 

Tabell 4 viser antall publikasjonspoeng per fagårsverk og per førstestilling for 2014 og 2015. DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte. For begge produksjonsindikatorene er det Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap som skårer høyest, mens Institutt for økonomi og Institutt for geografi skårer lavest.

sv6
Tabell 4: Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF)* og per førstestilling** for Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB, siste to år (DBH).

Tabell 5 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for instituttene ved fakultetet. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene. I 2015 ligger Institutt for økonomi og Institutt for sosialantropologi på toppen med 48 % og 47 % publikasjonsandeler på nivå 2, og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ligger på bunnen med 9 % publikasjonsandeler på nivå 2.

SV nivå 2
Tabell 5 : Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, 2005-2015 (DBH).

Tabell 6 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for tilsvarende institutter ved UiO, NTNU og UiT.

sv6_2
Tabell 6: Publikasjonsandeler på nivå 2, samfunnsvitenskapelige institutter ved UiB, NTNU, UiT og UiO (DBH). *Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse **Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 1) Institutt for statsvitenskap 2) Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 3) Sosialantropologisk institutt 4) Økonomisk institutt 5) Institutt for sosiologi og statsvitenskap 6) Geografisk institutt 7) Sosialantropologisk institutt 8) Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) 9) Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging 10) Institutt for arkeologi og sosialantropologi.

Publisering i artikler er mest utbredt i 2015 og andelen har økt fra 62% til 67% sammenlignet med 2014, figur 2. Artikler i antologier utgjør 31 % og bøker snaue 2 % av alle publikasjonene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

sv9
Figur 2: Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2005 til 2015 (CRIStin).

Til slutt oppsummeres samforfatterskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon.

Mens omtrent halvparten av publikasjonene for hele Universitetet i Bergen involverer internasjonalt samforfatterskap (figur 3.6, blått), er andelen for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 29 % i 2015 (figur 7.3, blått). 50 % av publikasjonene har hverken  en utenlandsk eller annen innenlands forfatteradresse (grønt). I tillegg til å være eneforfattet kan sistnevnte involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende 20 % er publikasjoner som er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet, for eksempel Universitetet i Bergen og UNI Research, så teller publikasjonen som nasjonal, og ikke intern, også når den er eneforfattet.

sv10
Figur 3: Antall publikasjoner, med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern). Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2009 til 2015 (CRIStin).