Publikasjonspoeng – UH-sektoren

Publikasjonspoeng har økt kraftig for UiB sammenlignet med 2017. Dette gjelder både totalt (figur 1.1) og relativt innen UH-sektoren (tabell 1.1). Veksten er størst ved UiB, NTNU, og de nye universitetene (OsloMet, UiS, Nord Universitet; tabell 1.1). Selv om det er en økning i UiBs publikasjonspoeng, er poengandelen mindre i 2018 sammenlignet med 2015/16 (tabell 1.1). Dette skyldes veksten ved de nye universitetene. Vi gjør oppmerksom på at tallene kan variere litt fra DBH tabellen på grunn av at ‘Andre UH-institusjoner’ inneholder institusjoner som ligger ikke i DBH tabellen, deriblant Forsvarets høgskole, Politihøgskolen og Universitetssenteret på Svalbard.

Publikasjonspoeng beregnes på grunnlag av publikasjonsandeler, publikasjonsnivå (nivå 1 eller 2), publikasjonsform og samforfatterskap (særlig internasjonalt), se her for forklaring av disse termene. Hvordan publikasjonspoeng gjenspeiles i antall publikasjoner og publikasjonsandeler vises i figur 1.2 og tabell 1.2. Her ser vi at begge (særlig antall publikasjoner) har gått opp ved UiB i 2018. Vi ser en større økning i antall publikasjoner sammenlignet med publikasjonsandeler også ved UiO og UiT. Dette kan skyldes økt sampublisering (samforfatterskap ved BOTT universitetene). NTNU er unntaket – der har både antall publikasjoner og publikasjonsandeler økt i lik takt. Denne økningen var mindre sammenlignet med økningen i poeng (tabell 1.2), noe som skyldes en markant økning i nivå 2 publisering ved NTNU sammenlignet med de andre BOTT-universitetene (publiseringsnivå ved BOTT universitetene).

Økninger i publikasjonspoeng må også ses i sammenheng med antall årsverk ved disse institusjonene. Publikasjonspoeng per fagårsverk er en veletablert produktivitetsindikator som Kunnskapsdepartementet bruker i sin årlig Tilstandsrapport. I fagårsverk (UFF-årsverk) inngår det stillinger knyttet til undervisning, forskning og formidling. Siden fordeling av disse type stillinger kan være ulik ved institusjonene, samt at stillingene kan ha ulikt omfang av forskningstid som reflekteres i omfang vitenskapelig publisering, er denne indikatoren omdiskutert. Vi viser derfor også publikasjonspoeng per førstestillinger som alternativ produktivitetsindikator, selv om sistnevnte følger samme mønster som førstnevnte. Begge produktivitetsindikatorene beregnes ut fra totalt oppnådde publikasjonspoeng ved institusjonen. Publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) eller førstestillinger har vært relativt konstant siden 2015 ved alle fire universitetene (Fig. 1.3). Dette indikerer at noe av økningen i antall publiksajonspoeng totalt skyldes økt antall årsverk. Figuren viser at UiO er mest produktivt etterfulgt av UiB, NTNU og UiT. 

Fig. 1.3