Publisering – UH-sektoren

På denne siden vises publiseringsomfang ved UiB og hele UH-sektoren i Norge.
Først vises publikasjonspoeng, antall publikasjoner og publikasjonsandeler og så  publikasjonspoeng per fagårsverk/førstestillinger.


Publikasjonspoeng ligger fortsatt på samme nivå ved UiB sammenlignet med 2018 (-0.7%) (tabell 1.1 og søylefigur 1.1). Dette gjelder både totalt og relativt innen UH-sektoren (figur 1.2). Også på UiO er antall publikasjonspoeng stabilt (+0.5%). Veksten er størst ved NTNU, der veksten fortsetter som året før, og også ved UiT forsetter den positive trenden.

Publikasjonspoeng beregnes på grunnlag av publikasjonsandeler, publikasjonsnivå (nivå 1 eller 2), publikasjonsform og samforfatterskap, særlig internasjonalt (se forklaring av termene). Sammenhengen mellom publikasjonspoeng, antall publikasjoner og publikasjonsandeler vises i figur 1.1 og tabell 1.1.

Vi ser at antall publikasjoner og publikasjonsandeler har også vært ganske stabilt, med bare en liten økning i antall publikasjoner og en liten nedgang i forfatterandeler. Når Publikasjonsandeler går ned og Antall publikasjoner går opp, betyr det en økning av medforfattere per publikasjon.


a
Antall publikasjonspoeng må også ses i sammenheng med antall årsverk ved institusjonene. Publikasjonspoeng per fagårsverk er en veletablert produktivitetsindikator som Kunnskapsdepartementet bruker i sin årlige Tilstandsrapport. I fagårsverk (UFF-årsverk) inngår det stillinger knyttet til undervisning, forskning og formidling. Siden fordeling av disse type stillinger kan være ulik ved institusjonene, samt at dedikert forskningstid varierer, som igjen reflekteres i den vitenskapelig produksjonen, er denne indikatoren omdiskutert. Vi viser derfor også publikasjonspoeng per førstestillinger som et alternativ. Begge produktivitetsindikatorene beregnes ut fra totalt oppnådde publikasjonspoeng ved institusjonen. Begge følger samme mønster.

Publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) eller førstestillinger har vært relativt konstant ved alle fire universitetene (Fig. 1.3). Figuren viser at UiO er mest produktiv etterfulgt av UiB, NTNU og UiT. Likevel ser vi en liten nedgang fra 2018 til 2019 for UiB.